Når barnet ditt ikke blir invitert i bursdagsbesøk

At et barn ikke blir invitert i bursdagsbesøk er ett hett tema. Det blir snakket om over alt. Hver eneste dag kan man lese om det. Og nå var det vår tur, min sønn. Min tur til å skrive om det. Heldig vis vet ikke Lars-Andreas noe om dette selv, men jeg vet.... og det gjør vondt!


 

Lars-Andreas er akkurat begynt i 1. klasse. Han kom fra en liten barnehage sammen med to andre barn, to jenter. Han kjente bare disse to jentene. Ingen andre, ingen gutter. Jeg synes det var litt skummelt. Hvordan kom det til å gå, hvem kom han til å leke med. Kom han til å få seg noen nye venner? De første ukene var Lars-andreas en av gutta. Han var på fotballbanen hvert friminutt og spilte sammen med de i sin egen klasse og de som var litt eldre. Han hadde funnet sin plass, tenkte jeg. Jeg følte jeg kunne senke skuldrene litt. Men jeg tok feil. 

Etter noen uker så jeg ikke Lars-andreas på fotballbanen mer. De andre guttene var der, i full vigør. Men hvor var Lars-andreas? (Missforstå meg rett nå når jeg skriver det jeg nå skal skrive, for det er ikke negativt ment. Lars-Andreas stråler når han er med de to jentene og det gjør meg godt! Men alle ønsker vell at sin sønn skal være en av gutta?) Lars-Andreas fant jeg nå sammen med de to jentene han hadde gått i barnehage med. De hadde en fin lek, og så ut til å kose seg. Men dette gjenntok seg. Lars-Andreas var ikke lenge en av gutta på fotballbanen....

På skolen der Lars-Andreas går henger det en stor hvit tavle. Her skriver personalet opp hvem som har bursdag den aktuelle dagen, og hvilket trinn de går i. Hver dag når jeg leverer Lars-Andreas leser jeg opp hvem på hans trinn som har bursdag. Jeg spør han også gjerne om ettermiddagen om vedkommende fikk bursdagssang den dagen også. Når første guttenavnet kom opp på tavlen var jeg spent, Jeg lurte på når bursdags invitasjonen skulle komme i hyllen. Dagen gikk og den kom ikke. Så kom neste guttenavn. Lars-Andreas tenkte nok ikke over det, men jeg var like spent. Er det hans tur nå, skal min sønn få komme i en bursdag og på denne måten få seg nye venner? Men neida, ikke denne gangen heller ble han invitert. 


 

Så begynte Lars-Andreas på fotball, eller ballsidighet som det så fint heter her vi bor. 15 gutter fra klassen (av 25) er på laget. De trener inne akkurat nå. Storkoser seg! Det er mye latter, litt gråt og konkurranse instinktet er på topp! De er en fin gjeng. Foreldrene sitter enten i gangen utenfor og prater, eller tusler hjem for så å komme tilbake. Dette gjorde jeg sist trening, siden vi bor så nærme. Og det var da det skjedde, en nye muntlig bursdags invitasjon ble "levert" ut. Jeg kom tilbake til hallen ca 10 minutter før spillerne var ferdig på trening. Jeg hørte da at noen av mødrene snakket om at det kom til å bli veldig kjekt. En annen mor spurte hva HAN ønsket seg. Og en mor svarte at han hadde ikke sagt så mye om det. Etter meg kom også ett annet foreldrepar. Jaja, tenkte jeg da. Kanskje det denne gangen var de barna til de mødrene som ventet utenfor som ble de heldige og utvalgte. Men det tok jeg jaggu meg feil. Når guttene var ferdig og vi gikk ut av hallen stopper bursdagsbarnets mor dette andre foreldreparet. Hun forteller at gutten deres skal få komme i bursdag til hennes sønn. Jeg står like ved og ser på dem. Jeg hører.... Jeg kjenner tårene presse på. Min sønn er ikke invitert, ikke denne gangen heller..... Jeg måtte sikkert svelge ti kameler på veien hjem for at ikke tårene skulle komme. 

Jeg skjønner jo det at ikke alle kan invitere 25 gutter hjem i bursdagsselskap. Jeg skjønner jo det at de må velge ut noen. Men når min sønn stadig blir forbigått... hva skal jeg tenke da? Når skal han få muligheten til å bli kjent med disse gutta? Bli en av gjengen? Jeg er så ufattelig glad for at min sønn ikke vet. Det ville gjort det ennå verre for meg som mor. Hvordan skulle jeg forklart det? Jeg blir kvalm. Får lyst å skrike. Lyst å gå til denne moren som jeg overhørte i dag og be henne gi min sønn en sjangs. Men jeg må vell bare bite i det sure eple. Jentene Lars-Andreas er med har alt vært i to selskap. Og det gjør vell heller ikke saken noe bedre... 

Så det er vell bare å vente. Neste gang det kommer ett guttenavn på tavlen, en gutt i 1. klasse. Se om den familien vil gi min sønn en sjangs til å vise hvem han er. Til å få menge seg med gutta....



 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Lars-Andreas og mamma

Lars-Andreas og mamma

30, Bergen

Mamma til 2 :) Bloggen handler om storebror og lillesøster, hverdagen vår og hva vi driver med. Kopiering og misbruk av mine bilder vil bli politianmeldt. Vil du ha kontakt med meg så send en mail til annegjenssen@hotmail.com leser denne bloggen NÅ

bloglovin online counter

Kategorier

Arkiv

hits