Hvem sa det var morgen?

Det er vanskelig å åpne øynene. Rommet er fortsatt mørkt. I sengen ved siden av meg hører jeg en litt missfornøyd ung dame. Hun mener det er morgen! Jeg tar henne opp og gir henne litt pupp. Hun er sulten og spiser godt. Hele tiden sitter jeg med øynene lukket. Det er jo lov å håpe av denne lille også vil sove litt til?

Men neida! Vi må stå opp nå mamma, det er morgen! Jeg legger henne ned i sengen sin igjen. Sov litt til du lille skatt. Rommet er jo fortsatt mørkt. Men nei. På ett blunk er lille snupp over på magen. Hun sutrer og viser tydelig tegn på at det var ikke dette hun ville.

En siste gang prøver jeg å snu henne over på ryggen, smokken i munnen og kosekluten mot kinnet. Men det er ikke håp! Jeg vil stå opp nå mamma! Med en gang! Hadde hun kunne snakke hadde hun nok tydelig gitt beskjed! Stå opp mamma, vi må stå opp!

Klokken er blitt 06:30. Kampen er tapt. 1-0 til Hannah-Emilie. Mamma er trøtt. Sove kan vi gjøre når vi blir gammel! Sånn er det med den saken!

Ha en strålende dag alle sammen!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Lars-Andreas og mamma

Lars-Andreas og mamma

30, Bergen

Mamma til 2 :) Bloggen handler om storebror og lillesøster, hverdagen vår og hva vi driver med. Kopiering og misbruk av mine bilder vil bli politianmeldt. Vil du ha kontakt med meg så send en mail til annegjenssen@hotmail.com leser denne bloggen NÅ

bloglovin online counter

Kategorier

Arkiv

hits