Min nye livsstil!

Jeg er begynt å trene! Ja, du leste riktig. Jeg er begynt å trene på treningssenter. Hvem skulle tro det? Hvertfall ikke jeg!

Jeg startet i midten av August på Sprek og Blid her jeg bor. Helt nytt treningssenter. Veldig bra standard. Begynte med slyngetrening 3 dager i uken og fant ut at dette liker jeg. Jeg fant plutselig motivasjon og synes trening var gøy! Så vurderte jeg å kjøpe meg iPhone 7, men valgte heller å bruke pengene på PT timer. Og det er jeg så fornøyd med! For det å ha en motivator som virkelig pusher deg, det er ikke feil!

Nå har jeg trent i 1 1/2 mnd. Kroppen er blitt slankere og sterkere. Jeg begynner å få muskler!

Jeg prøver å få trene 5 ganger i uken. Da er det hvertfall en PT time og en slynge time. De andre dagene er egentrening med programmet jeg har fått av PTen min.

Så nå gleder jeg meg til fortsettelsen! Følg meg gjerne på Instagram - treningsjento :) for å se fortsettelsen!

Når barnet ditt ikke blir invitert i bursdagsbesøk

At et barn ikke blir invitert i bursdagsbesøk er ett hett tema. Det blir snakket om over alt. Hver eneste dag kan man lese om det. Og nå var det vår tur, min sønn. Min tur til å skrive om det. Heldig vis vet ikke Lars-Andreas noe om dette selv, men jeg vet.... og det gjør vondt!


 

Lars-Andreas er akkurat begynt i 1. klasse. Han kom fra en liten barnehage sammen med to andre barn, to jenter. Han kjente bare disse to jentene. Ingen andre, ingen gutter. Jeg synes det var litt skummelt. Hvordan kom det til å gå, hvem kom han til å leke med. Kom han til å få seg noen nye venner? De første ukene var Lars-andreas en av gutta. Han var på fotballbanen hvert friminutt og spilte sammen med de i sin egen klasse og de som var litt eldre. Han hadde funnet sin plass, tenkte jeg. Jeg følte jeg kunne senke skuldrene litt. Men jeg tok feil. 

Etter noen uker så jeg ikke Lars-andreas på fotballbanen mer. De andre guttene var der, i full vigør. Men hvor var Lars-andreas? (Missforstå meg rett nå når jeg skriver det jeg nå skal skrive, for det er ikke negativt ment. Lars-Andreas stråler når han er med de to jentene og det gjør meg godt! Men alle ønsker vell at sin sønn skal være en av gutta?) Lars-Andreas fant jeg nå sammen med de to jentene han hadde gått i barnehage med. De hadde en fin lek, og så ut til å kose seg. Men dette gjenntok seg. Lars-Andreas var ikke lenge en av gutta på fotballbanen....

På skolen der Lars-Andreas går henger det en stor hvit tavle. Her skriver personalet opp hvem som har bursdag den aktuelle dagen, og hvilket trinn de går i. Hver dag når jeg leverer Lars-Andreas leser jeg opp hvem på hans trinn som har bursdag. Jeg spør han også gjerne om ettermiddagen om vedkommende fikk bursdagssang den dagen også. Når første guttenavnet kom opp på tavlen var jeg spent, Jeg lurte på når bursdags invitasjonen skulle komme i hyllen. Dagen gikk og den kom ikke. Så kom neste guttenavn. Lars-Andreas tenkte nok ikke over det, men jeg var like spent. Er det hans tur nå, skal min sønn få komme i en bursdag og på denne måten få seg nye venner? Men neida, ikke denne gangen heller ble han invitert. 


 

Så begynte Lars-Andreas på fotball, eller ballsidighet som det så fint heter her vi bor. 15 gutter fra klassen (av 25) er på laget. De trener inne akkurat nå. Storkoser seg! Det er mye latter, litt gråt og konkurranse instinktet er på topp! De er en fin gjeng. Foreldrene sitter enten i gangen utenfor og prater, eller tusler hjem for så å komme tilbake. Dette gjorde jeg sist trening, siden vi bor så nærme. Og det var da det skjedde, en nye muntlig bursdags invitasjon ble "levert" ut. Jeg kom tilbake til hallen ca 10 minutter før spillerne var ferdig på trening. Jeg hørte da at noen av mødrene snakket om at det kom til å bli veldig kjekt. En annen mor spurte hva HAN ønsket seg. Og en mor svarte at han hadde ikke sagt så mye om det. Etter meg kom også ett annet foreldrepar. Jaja, tenkte jeg da. Kanskje det denne gangen var de barna til de mødrene som ventet utenfor som ble de heldige og utvalgte. Men det tok jeg jaggu meg feil. Når guttene var ferdig og vi gikk ut av hallen stopper bursdagsbarnets mor dette andre foreldreparet. Hun forteller at gutten deres skal få komme i bursdag til hennes sønn. Jeg står like ved og ser på dem. Jeg hører.... Jeg kjenner tårene presse på. Min sønn er ikke invitert, ikke denne gangen heller..... Jeg måtte sikkert svelge ti kameler på veien hjem for at ikke tårene skulle komme. 

Jeg skjønner jo det at ikke alle kan invitere 25 gutter hjem i bursdagsselskap. Jeg skjønner jo det at de må velge ut noen. Men når min sønn stadig blir forbigått... hva skal jeg tenke da? Når skal han få muligheten til å bli kjent med disse gutta? Bli en av gjengen? Jeg er så ufattelig glad for at min sønn ikke vet. Det ville gjort det ennå verre for meg som mor. Hvordan skulle jeg forklart det? Jeg blir kvalm. Får lyst å skrike. Lyst å gå til denne moren som jeg overhørte i dag og be henne gi min sønn en sjangs. Men jeg må vell bare bite i det sure eple. Jentene Lars-Andreas er med har alt vært i to selskap. Og det gjør vell heller ikke saken noe bedre... 

Så det er vell bare å vente. Neste gang det kommer ett guttenavn på tavlen, en gutt i 1. klasse. Se om den familien vil gi min sønn en sjangs til å vise hvem han er. Til å få menge seg med gutta....



 

Min unike familie!

Alle familier har sin historie, og vi har vår.

Sjekk ut denne artikkelen og kjøp singelen "kommer du tilbake" på iTunes. 20% av salget går til Strax huset i Bergen!

Fenrik Lane "kommer Du Tilbake"

Nå skal vi bli flink til å planlegge?

Sommerferien er over og det nærmer seg høst. Å lage ukesmeny og ta en stor ukeshandel er noe vi har snakket lenge om, og nå skal vi virkelig begynne. Prøvde første gang sist uke, men gikk dessverre ikke sånn 100%, så denne uken har jeg prøvd å tenkte ennå lengre.

Jeg har prøvd å bruke en del retter fra rema 100 sin "under hundrelappen". Der har de mye godt og ett godt utvalg!

Menyen denne uken:

Mandag: pita pizza med skinke og Chorizo pølse.

Tirsdag: Wok med scampi, oyster & mushroom saus og nudler

Onsdag: tomatsuppe med egg og pasta. Ferskt brød ved siden av.

Torsdag: fiskekaker med poteter, råkostsalat og fiskesaus.

Fredag: Fredags taco

Lørdag: Utgår denne uken

Søndag: utgår denne uken

Så gjelder det jo å handle riktig mengde av de andre tingene vi trenger, som melk, brød og pålegg. Slik at vi slipper en tur på butikken igjen. Blir spennende å se hvor mye penger som går til mat denne uken!

Husvarme og masse vann!

Etter å ha overtatt den splitter nye leiligheten vår i juni begynte vi å flytte inn. Vi leide bil og startet med det samme. Vi hadde god hjelp i mine foreldre. Pappa og Stian kjørte og bærte, jeg ammet og ryddet (Hannah-Emilie var jo bare en uke gammel). Og mamma hun vasket og pakket. Det gikk virkelig unna. I løpet av tre døgn var vi ferdig flyttet og leiligheten vi bodde i vasket ut.

Så startet vi livet i vår helt nye leilighet! Mitt helt eget hjem. For første gang flyttet jeg inn i noe som var mitt!

Sommeren var tung og regnfull. Vi hadde ikke mange soldager. Det resulterte i at vi koste oss masse innendørs i leiligheten vår. Det gikk ikke lange stunden før vi kjente på det; her trivdes vi virkelig!

Men lykken skulle bli kortvarig. En dag i august, etter en god og varm dusj, merket jeg det. Bade hadde fått en stor dam! Og det rare var at denne dammen, den var på mottatt side av rommet enn der dusjen var. Vannet rant ut av dørstokken....

Jeg ble rimelig overrasket, men tørket vekk vannet i den tro at dette var Lars-Andreas som hadde sølt noe. Men problemet fortsatte, stort sett hver gang vi dusjet. Så vi kontaktet utbygger.

Naiv og godtroende til byggebransjens cowboy!

Det er Oktober 2014. Vi har vært på hus jakt en stund nå. Lei av priser og budrunder vi ikke kan matche. Plutselig dukker det opp noe spennende og interessant på Finn. En ny 4- mannsbolig som skal bygges i ett område vi kan trives i. Fastpris, vi slipper budrunder. Helt nytt, vi kan flytte rett inn og bare nyte det. I nøkkelinformasjonen får vi se en nydelig, hvitmalt 4-mannsbolig. Kartet viser tydelig at vi får hver vår uteplass. Perfekt for oss med små barn! Hage får vi og! Alt er jo perfekt for oss med små barn. Vi meldte vår interesse.

Det går litt tid før vi får vite at vi var de første som meldte interesse og at vi dermed har førsterett på en leilighet. Vi kan også velge fritt hvilken vi ønsker. Selvsagt velger vi en i første etasje. Egen uteplass og en stor hage er ett must!

De begynner å bygge. Vi er ofte innom for å se utviklingen. Det tar form, litt etter litt. Tid for ferdigstilling er høsten 2015.

Når vi er innom ser vi det går raskt! Vi sender Mail til utbygger og lurer på om vi får noe ca dato/mnd for overtagelse. De overrasker oss med å si det sikkert blir sommer 2015. Vi er jo super happy!

Hannah-Emilie er ett døgn gammel når vi får tlf. Dere kan overta neste uke vist dere klarer å ordne det med banken. Vi satte himmel og jord i bevegelse og ting ble ordnet i rekord fart! En uke senere står vi inne i leiligheten. Det er første gang vi kjøper noe helt nytt, første gang på boligmarkedet. Vi står foran ett papir. Utbygger pusher på. "Bare skriv under her dere, så får vi kommet oss til neste leilighet." Vi er i en form for lykkerus. Dumme og naive. Ny i gamet. Vi signerer med ett smil!

Men det skulle vi aldri ha gjort!

Velger å ikke skrive alt i ett innlegg. Det ville blitt fryktelig langt. Så fortsettelse følger!

De fikk oss til å smile!

Det gjør alltid vondt i mammahjertet når de små er syke. De skjøre små kroppene som tåler så lite.

Hannah-Emilie har vært syk siden søndag. Hun holder ikke på mat og drikke. Det meste kommer i retur, enten den ene eller den andre veien. Og når noe sånn pågår over så lang tid, så blir man til slutt dehydrert. Noe vår lille snupp ble..

Men noe som er typisk er at man alltid må stå på sitt for å bli hørt. I går, onsdag, dro jeg på legevakten med Hannah-Emilie. Hun var slapp, blå rundt øynene og sov stort sett hele dagen. Legen på legevakten sa hun ikke så særlig dehydrert ut, så vi kunne nok bare dra hjem igjen. Men jeg insisterte på at hun konfronterte med en barnelege. Hun ringte barneklinikken på Haukeland som sa vi skulle komme opp for en sjekk. På Haukeland var det bare å vente. Ting tar alltid tid på sånne plasser. Sykepleieren sjekket sitt, så kom legen og til slutt de som skulle ta blodprøver. Klokken nærmet seg 23:00 og vi fikk beskjed om at vi bare kunne dra hjem. Så ville de ringe oss med svar på blodprøvene. På vei ut døren kom legen løpende. Ganske så overrasket over prøveresultatene. Hannah-Emilie var dehydrert og vi måtte bli. Da knakk en sliten mor sammen og det ble en del tårer.

Vi på innlosjert på isolat og Veneflon ble satt halv 2 om natten, og så fikk hun en god dose med saltvann. Når den var tom fikk hun så en mikstur med diverse for å hjelpe kroppen litt.

Dagen derpå var det en sliten mamma og en sliten Hannah-Emilie som satt på rommet da det plutselig kom noen utenfor vinduet vårt. Det var to helt nydelige sykehusklovner. Til tross for Hannah-emilie's unge alder så man tydelig at dette var kjekt. De gjorde ablegøyer utenfor vinduet og både hun og jeg smilte stort. Dette var gøy og en super ting å oppleve i en litt trist og kjedelig hverdag. Når de gikk ble Hannah-Emilie lei seg, helt tydelig at hun ville se mer. Så i dag gikk det opp for meg hvor viktig arbeidet sykehusklovnene gjør er! For en glede de sprer. Ikke bare til barna, men også til oss voksne. Og det at de tar seg tid til barna på isolater også, på en så enkel måte at de bare holder seg utenfor vinduet. Tusen takk for at dere gjorde dagen vår fargerik! Og takk for hjertet på vinduet.

Som en takk har jeg opprettet en innsamling for sykehusklovnene sitt generelle arbeid. Og jeg håper akkurat du vil støtte de! Innsamlingen finner du på denne linken: https://no.betternow.org/fundraisers/stott-noen-som-far-deg-til-a-smile

Sommer og skrubbsår

Endelig har vi fått en forsmak på sommeren her i Bergen. To dager på rad har gradestokken sniffet på 25'tallet. Svetten har rent og solen har skinn fra blå himmel. Det er nydelig! Vi har funnet frem sommerklær og pakket vekk ullet. Og med sommerklær, bare knær og utelek så blir det en del skrubbsår.

Og i dag var det ikke ungene som klarte det, men mor i huset. Nemlig meg! For når sommeren titter frem kommer også sykkelen frem fra boden. Og i år er det på tide at 5 åringen lærer seg å sykle. Så den helt nye blå og orange DBS sykkelen til poden ble tatt med på parkeringen for en prøvetur. Hjelmen på, en entusiastisk gutt og en små nervøs mor. Så var det bare å sette i gang!

Men å holde en sykkel, med en gutt som vingler frem og tilbake, det er ikke bare bare. Så i det sykkelen shiner til høyre slenger mor seg til venstre. Guttungen fortsetter å trø for harde livet, noe som resulterer i en pedal som skraper opp hele leggen til den lettere stressa moren. Hurra!

Så da var det bare å bite tenna sammen, finne frem pirat plaster og plastre. Så nå er mor hel og fin (sånn nesten), leggen er en fornøyd enøyd pirat og sønnen er klar for nye eventyr på sykkel!

Så får vi se da, om han lærer seg å sykle i løpet av sommeren!

Når fire blir fem!

Som overskriften sier, plutselig gikk vi fra å være en familie på fire til å bli en familie på fem.

Lars-Andreas og jeg har lenge snakket om det å få oss ett lite familiemedlem til. Drømmen har vært der og vi har lekt med tanken. Og plutselig dukket det opp. En annonse på en kjøp og salg side på Facebook. Hamster gis bort! Jeg var rask med å melde min interesse. Jeg var først faktisk! Og jeg var ikke den eneste. Men siden jeg var først fikk vi muligheten, og den tok vi.

Onsdag kveld kom lille Lise inn i livene våre. Hva hun het før vet vi ikke, men navnet ble bestemt ganske så raskt! Det skulle være Lise. Da vi ikke kjenner noen som heter Lise fra før, så synes jeg det var ganske morsomt at Lars-Andreas tok det navnet ut av det blå. Neste morgen når han skulle i barnehagen sto han i døren og gråt. Han var trist fordi han kom til å savne Lise når han var vekke.

Lars-Andreas er en svært omsorgsfull person. Etter han fikk Lise, så løper han inn på rommet med en gang han kommer fra barnehagen. Buret er det første han ser i når han står opp om morningen, og han må alltid sjekke henne flere ganger om dagen. Han bryr seg virkelig. Han viser glede! Det er virkelig godt å se! Å få seg en liten venn har gjort godt for han!

Historien min i media!

Som mange av dere husker hadde jeg for en stund siden ett innlegg om det å være søster til en rusmissbruker. Jeg delte en historie fra mitt perspektiv, som søster, pårørende og nær familie. Hvordan jeg så min egen, trygge storesøster forfalle. Hvordan jeg plutselig ble "storesøster" til to barn jeg egentlig var tante til. Hele historien skrevet av meg kan dere lese HER! 

Historien min ble lest av mange. Jeg hadde flere tusen klikk på bloggen min i løpet av få dager. Det var tydelig at det fenget mange. Kanskje mange kjente seg igjen? Historien ble også plukket opp av bladet Allers, og denne uken kom det på trykk. Med overskriften "Kan hun ikke bare dø?" fikk jeg meg ett slag i trynet... for det ble så ekte. Alle tankene jeg hadde den gang. For det var jo slik jeg tenkte noen ganger, dessverre... Jeg anbefaler alle å kjøpe bladet for å lese om Iris og meg. Og det er bare å forberede seg på en tåre eller to. For det er tøft, tøft å lese. Selv for meg som faktisk har fortalt det som står skrevet.

 

Bildene i artikkelen er så som så. Men heldig vis er det ikke de som skal ha hoved fokus. Min nydelige sønn, Lars-Andreas er med på ett av bildene. Og han var stolt som en hane når han trappet opp i barnehagen for å vise. Han vet ikke hva artikkelen handler om, og han har heller ikke spurt. Og han har heller ikke bete seg merke i bildet av en ruset Tante Iris like over bildet av han. Han elsker tante Iris, og hun betyr så utrolig mye for han. Og det er det som er hans fokus. Tante Iris og han som smiler sammen, og viser stor glede. For de kan være bestevenner, resten av livet!

#media #tante #rus #søster #allers #mamma #mor 

Ny briller, ny meg! (med rabattkode)

#sponset

 

Endelig kom de nye brillene mine fra Extra Optical! Lappen lå i postkassen min rundt halv 10, og jeg var på posten samtidig som postmannen var der for å levere dagens pakker. Så med en del ekstra arbeid for den ungen mannen bak disken, så hadde jeg pakken i hendene. Og jeg var ikke før kommet ut i bilen før jeg hadde brillene på nesen. Og jeg er super fornøyd! 

Brillene jeg gikk for heter portsmo lilla. Det er litt større briller enn jeg er vandt med. Og det var noe jeg ønsket. Jeg ønsket noe helt nytt. Det er utrolig hvor mye en brille kan forandre ansiktet ditt og det er viktig å føle seg vell. Og jeg er strålende fornøyd! For det første så satt brillene som støpt. Brillene jeg har brukt tidligere, som koster mer enn dobbelt så mye, har aldri satt like bra. De har hele tiden sklidd ned på nesen, og jeg har lagt meg en uvane der jeg har "hipset de opp" med neseryggen. Det slipper jeg nå! Og så var de jo så lekker. Jeg føler meg virkelig vell i disse brillene. Dette er en brille med stor personlighet! Portsmo brillene finnes også i svart for de som måtte ønske det. 

Nettbutikken Extra Optical er absolutt å anbefale! De har god kundeservice og oppfølging av kunden. Fri frakt og full returrett. Og 100% prisgaranti for å garantere deg som kunde Norges rimeligste briller. De har også ett bredt utvalg av briller, solbriller og (noe som var nytt for meg) sportsbriller. Så er du på jakt etter nye briller, så ikke ruiner deg hos en optiker, men sjekk ut nettbutikken Extra Optical!

Og så, til slutt, en super nyhet! Alle lesere av bloggen min får 15% rabatt oppå allerede gode priser når du bruker koden viventer15.  Så hva venter du på? 

#extraoptical #briller #bliny #brillefin #mamma #mammablogg #viventer #rabatt

Kreativ, hvem jeg?

I helgen var vi i konfirmasjon. En av mine mange nevøer (har faktisk 5 stk) konfirmerte seg. Han valgte, akkurat som tanten, og konfirmere seg borgerlig. Eller som det nå heter, humanetisk konfirmasjon. Seremonien foregikk i bergens storstue, Grieghallen. Og når jeg satt der følte jeg meg akutt gammel! Det gikk plutselig opp for meg at det var 15 år siden jeg satt på scenen, siden jeg mottok kursbevis og blomst. Bunaden min er 15 år gammel... Er jeg virkelig så gammel?

Nok mimring, over til overskriften! Jeg bestemte meg for å være kreativ når det gjaldt konfirmasjonsgaven. Som de fleste konfirmanter ønsket også min nevø seg penger. Men det å gi en tusenlapp i en konvolutt synes jeg er kjedelig og oppbrukt. Så vurderte jeg pengetre, men til en 14 åring er kanskje ikke det så kult! Takket være Google, så fant jeg en enkel men kreativ måte.

Jeg dro på IKEA og kjøpe en blå ramme, skrev ut ett helt enkelt A4 ark med LOMMEPENGER som overskrift. Så klippet jeg av en lomme på en bukse til Lars-Andreas som var blitt for liten. Til slutt tok jeg to 50-lapper, to 200-lapper og en 500-lapp og puttet oppi lommen. Så la jeg lommen og arket i rammen. Resultatet ble perfekt! Og jeg var super fornøyd. Og jeg tror nok konfirmanten var fornøyd også. En gave blant konvoluttene var litt ekstra spennende.

Har du laget noen kreative gaver?

Vi har fått en nabby i hus

#sponset

Babyer som sover ute, babycall som må stå i veggen, hvordan i all verden løser vi den? Joda, vi har vinduet i stuen på gløtt.... Super løsning når det er 3 grader ute! Eller ikke?! Det blir fort kaldt i stuen. For meg ble da løsningen en Nabby babycall, ett supert produkt!

Nabby er en liten og praktisk babycall, utviklet i Danmark. Den har bluetooth forbindelse og er kompatibel med android, nettbrett og iPhone. Rekkevidden er på opptil 340 meter. Og etter bare en times hurtiglading har du batteri i opp til 70 timer!

Og en enklere babycall skal du lete lenge etter. Jeg pakket babycallen ut av esken, hurtigladet den og hengte den på vognen. Så lastet jeg ned nabby appen på min iPhone, tastet inn de nødvendige opplysningene og koblet den til. Med bare en knapp å trykke på er det så lett som bare det! Så var det bare og legge Hannah-Emilie i vognen.

Og nabbyen fungerte supert. Jeg valgte å kjøpe ekstrapakken som kostet meg 11,- for å få det lille ekstra. Da kunne jeg se hvor lenge hun hadde sovet, temperatur der hun sov og jeg kunne lytte til henne når jeg selv ønsker. Men dette er ikke nødvendig.

Og når snuppa våknet i vognen sin satt jeg på Facebook, og plutselig kom det opp en melding på tlf om at Hannah-Emilie trengte min oppmerksomhet. Genialt!

Så en Nabby Babycall er absolutt å anbefale! Løp og kjøp!

#nabby #nabbyworld #nabbynorge #nabbybabycall #mamma #mammablogg

Kjenner du igjen logoen?

I dag har vi fått pakke i posten! Det er ett genialt produkt de fleste småbarnsforeldre har behov for. Jeg gleder meg til å pakke det ut og ta det i bruk. Regner med det blir brukt når snuppa skal sove ute i vognen sin etterpå! Kjenner du igjen logoen? Hvilket produkt er det?

Hva skjuler seg i pakken?

På vei til nærmeste postkontor! Hva skjuler seg i pakken mon tro?

Gjesteinnlegg - en mann i barnehagen

Gjesteinnlegg skrevet av en ung mann, ansatt i en barnehage!

Jeg kan forstå at foreldre kan føle en vis utrygghet I disse dager når det kommer til mannlige arbeidere I barnehagen. Jeg skjønner at saken som har pågått denne uken svekker tilliten du har til oss. Men den positive siden av saken er at dette faktisk gjelder absolutt ytterst få av oss! Ytterst få som tenker og handler på så grufulle og ondskapsfulle måter som denne mannen har gjort. Ideelt sett, hadde ingen arbeidere i en barnehage tenkt slik, men desverre er et ikke slik.

De fleste av oss BRYR seg om barna deres og vil de bare det beste. Iløpet av det siste året har jeg jobbet på både storbarnsavdeling og småbarnsavdeling, og det jeg merker, er at det ikke skal lang tid før man blir kjent med barna, blir glad i barna og ikke minst, går langt for at barna skal føle seg sett, forstått og ivaretatt på en skikkelig måte.

Nå som det er sagt, er det veldig vanskelig for meg, som har som mål hver dag at barna skal ha det gøy i barnehagen, de skal kjenne en god livskvalitet, og de skal få oppleve glede, at noen i samme jobb som meg kan gjøre det stikk motsatte ved å sitte traumer, mistillit til de voksne og sterkt nedsatt livskvalitet hos uskyldige barn, grunnet egne syke tanker.

Så kan man spørre seg selv, hva er tanken bak dette innlegget? Jo, tanken er at dere som leser skal forstå at de fleste mannlige arbeidere i barnehagen tar ansvaret som er å passe på det kjæreste du har veldig alvorlig, og viser ingenting mindre enn kjærlighet til barna.

Barn går skal igjennom mye fra de begynner i barnehagen til de er ferdig, og barna må kunne føle trygghet i barnehagen for å ha en sjans i for eksempel det sosiale perspektivet av dagen de har, oppgaver som skal gi mestringsfølelse eller hvilken som helst av de andre grunnsteinene barna skal erfare før skoletiden kommer.

Det skal være trygt i barnehagen og som regel er det det, men når saker som dette oppstår, er det viktig å tenke over at det ikke gjelder de fleste, men heller de aller aller færreste. Det betyr ikke at det er greit, men jeg håper det ihvertfall kan gi litt trygghet for dere som har kjent på usikkerhet og paranoia om menn i barnehagen.

Roy Mattson, lærling innenfor barne og ungdomarbeiderfaget

Det er trygt i barnehagen!

Det er tidlig Mandags morgen. Du er på vei til jobb. I baksetet har du en smilende gutt, han gleder seg til en ny uke i barnehagen. Du følger han inn i gangen, klar av han yttertøyet. En ansatt i barnehagen kommer og sier god morgen. Gutten din stråler! Du tar på han tøfler og gir han en god klem. Så sier du at han må ha en fin dag før du ser han og den voksne forsvinne inn på avdelingen. Du setter deg i bilen igjen. Smiler. Du vet gutten din trives i barnehagen, du vet barnet ditt blir godt tatt vare på! Du drar på jobb med god samvittighet. Du er trygg! 

Som småbarnsmor og  pedagogisk leder i en barnehage går nyheten om voldtektene i barnehagen veldig inn på meg. Det gjør vondt og jeg føler en konstant kvalme. En 4 år gammel gutt er blitt utsatt for overgrep av en mann i 30 årene. I barnehagen. Mannen var pedagog. Han var godt likt og flink med barna. De ansatte er i sjokk, de reagerer med vantro! Ett barn ble til fem barn. Mannen har forgrepet seg på fem barn i to forskjellige barnehager. Jeg kjenner tårene presse på. Hvordan kan ett menneske gjøre noe sånn? Mot ett barn? Ett uskyldig, lite barn.... 

Når jeg er på jobb gjør jeg alt for at barna skal trives. De skal føle seg trygge. De skal føle at jeg er der for de, jeg ser de. Det gjør kollegaene mine også. Jeg er sikker på at alle og enhver i barnehagene der denne mannen jobbet har gjort det samme. De har vært der for barna. De har gjort alt for at barna skal være trygge. De har gjort alt for at foreldrene kan dra på jobb med god samvittighet.

I dag kan jeg tenke meg at de ansatte i barnehagen det gjelder sitter med en skyldfølelse. En følelse av at de ikke strekker til. De føler nok de burde sett. De tenker nok på hva de kunne gjort for at dette ikke skulle skjedd. Jeg er ganske sikker på at de ikke har det særlig bra akkurat nå. 

Men det viktigste disse menneskene nå kan gjøre er å fortsette den gode jobben de gjør. Gå på jobb med hodet hevet! Ingen av de har gjort noe gale. Ingen av de kunne nok gjort noe annerledes. De må tilbake i barnehagen og være der for barna. Bygge tillit. Vise foreldrene at de kan levere barna i barnehagen uten å være bekymret. Vise at barnehagen er en trygg plass å være! Dere er tøff og dette klarer dere! 



 

 

Det slitte skal bli nytt - mor skal bli ny!

 #sponset

Ny dag nye muligheter. Eldste er levert i barnehagen, og yngste sover dagens første dupp. I Bergen er bergensværet tilbake for fult etter en nydelig helg. Det er surt og kaldt. Nesten så jeg må finne frem igjen både ull og boblejakke. Men jeg velger å vente, og heller leve i troen om at varmen snart kommer! Det jo vår, er det ikke?

Til tross for det dårlige været og de lave temperaturene har jeg noe å se frem til denne uken. For denne uken skal nemlig de slitte, ripete brillene mine byttes ut. Og med nye briller, så blir mor som en ny person! Nytt designe på brillene har mye og si for helheten, og jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å bli fornøyd. 

Denne gangen har jeg gått for lilla briller. De er også litt større en de jeg har i dag. Jeg har vært og prøvd lignende briller fysisk i butikk. Men siden prisen der er så høy, så er det jo supert at nettbutikken Extra Optical har moteriktige briller til lav pris. Brillen jeg har valgt har en komplett pris på 395,-. Og hva er vell det mot lignende briller i butikk som har en komplett pris på 5 ganger så mye? 



Jeg er så fornøyd med valget! Brillen heter portsmo lilla. Denne modellen har de også i svart, men jeg elsker lilla så der var ikke valget vanskelig! Så nå ser jeg virkelig frem til å få brillene i posten. På tide å føle seg litt fresh igjen! 

Annbefaler alle å sjekke ut extraoptical.no der det for øyeblikket er vårsalg på briller! 
 

Jeg har en tilståelse å komme med - det var nemlig meg!

Ja, som overskriften sier. Jeg har en tilståelse og komme med. Jeg har gjort noe fryktelig gale. Jeg skjønner ikke hva som gikk av meg, men mulig jeg var handlingslammet i gjerningsøyeblikket. Ja, handlingslammet av sjalusi tenker nok du. Men jeg følte det ikke sånn. Jeg følte meg ikke sjalu. Men kanskje underbevisstheten min var det? Til mitt eget forsvar kan jeg si at jeg i gjerningsøyeblikket var i sjokk. Og når jeg da valgte å bruke min ytringsfrihet, så var jeg fortsatt i sjokk. Og jeg må også få beklage til barna mine, som en gang i fremtiden kan finne ut hva jeg gjorde, og vist nok bli flau. 

For det var faktisk jeg som skrev den kommentaren. Kommentaren på facebooksiden til mammaen til Michell. Den kommentaren hun har viet ett helt innlegg på bloggen sin til. Den kommentaren hun får tusen vis av klikk på bloggen sin for.

Det var faktisk jeg, en to barns mamma fra Bergen. 

Men over til realiteten. Jeg har absolutt ingen til å unnskylde meg for. Jeg har definitivt ikke sagt eller gjort noe fryktelig gale. Jeg har brukt ytringsfriheten min. Jeg har sagt min mening. Jeg har ikke sagt noe stygt til noen eller raket ned på noen, tvert om. Jeg nevnte faktisk at det var en bra kropp, noe som jeg også står for å ha sagt. Jeg bare sa min personlige mening om det å legge ut ett nakenbilde av seg selv på nett. Hvordan jeg selv ville reagert om jeg hadde funnet mammaen min stående slik når jeg googlet henne. Hvor flau jeg faktisk hadde vært. Og hva om tenåringskjærestene mine hadde googlet det. Eller gutta i klassen? Jeg hadde ikke følt meg så høy i hatten da dessverre. Og jeg var og er ikke alene om å mene det jeg mener. I skrivende stund har 244 stk trykket liker på kommentaren min, og det kommer flere og flere kommentarer på facebooksiden om andres meninger og tanker rundt dette bilde. Og jeg kan vel si som Anna selv sier i ett intervju til nettavisen nylig (ang en annen sak vell og merke.) 

- Jeg er dønn ærlig. Jeg er den første som skryter, men jeg er også den første som sier i fra. Det følte jeg var riktig her, skriver Rasmussen. Og det kan vel jeg si også da? Jeg er dønn ærlig. Jeg er den første som skryter, men jeg er også den første som sier i fra. Noe jeg gjorde når jeg skrev min kommentar på facebook! 

Jeg er fast leser av bloggen til Anna. Noen mener kanskje jeg burde være flau over å si det, men det er jeg altså ikke. Men jeg leser ikke den bloggen for å se ett nakenbilde av Anna når hun endelig får dusje alene. Det finnes vell 1000 andre måter å få frem det budskapet på? 

 

 

 

#mamma #mammatilmichelle #viventer #mammablogg #minmening

 

 

 

180 i puls klokken 05:10

Den følelsen når du våkner. Det er mørkt i rommet. Du trykker på tlf og ser klokken er 05:10. Hjertet dunker plutselig ekstremt fort og pulsen er helt sikkert på 180!

Den lille snuppa som vanlig vis rundt denne tiden våkner for nattpupp nr to, ikke har vært våken en eneste gang. Du vrenger hjernen for å være helt sikker. Nei, hun har ikke vært våken.

Du sniker hånden forsiktig mellom sprinklene. Hjertet dunker fortsatt ekstremt fort! Du kjenner den lille kroppen. Så finner du brystkassen og kjenner. Først kjenner du ingen ting og pulsen stiger (om mulig) ennå litt til. Men så er det bevegelse. Den lille kroppen har nok kjent mammas hender og begynner å bevege på seg. Akkurat som hun sier "slutt å plage, jeg vil sove". Man puster lettet ut! Legger hodet på puten igjen og.... sovner definitivt ikke. Pulsen er fortsatt høy og man blir liggende og tenke. Løse verdens problemer. Når man egentlig kan sove... Men sånn er det å være mamma. Vi er alltid på vakt!

Regner med alle som har små barn har opplevd dette. Og så tenker man gjerne "juhu, skal hun begynne å sove rundt nå?!" Men der tar man som oftest feil. Neste natt er vi tilbake til samme gamle rutinen!

Ha en strålende helg!

Fra pluss til minus på 9 mnd

Det er vist inn i vinden å ta syns undersøkelse om dagen. Å få time hos optiker er jo nært sagt umulig. Og samtidig skal det jo klaffe med barnevakt. "Vi har ikke ledig før i Mai", "Onsdag om 14 dager er første ledige"..... ja, jeg hører du sier det. Men jeg vil jo ha time nå! Så i dag er dagen. Jeg skal inn å teste synet igjen. 

Når man er gravid går kroppen gjennom mange endringer. Men viste dere det at når man går gravid eller ammer kan synet forandres? Hormonene i kroppen spiller synet ett puss, og det er det mange som merker. For mange normaliserer synet seg igjen etter fødselen eller når man slutter og amme, men ikke for alle.

I starten av 20-årene slet jeg med mye hodepine. Jeg gikk til lege som igjen anbefalte meg å ta en tur til optiker. Jeg bestilte meg en syns undersøkelse og fikk vite at jeg hadde +0,25 og +0,75. Ikke særlig mye, men det var stor bedring på hodepinen. Jeg trengte bare bruke brillene når jeg skulle lese, og jeg ble fort avhengig av å ha med brillene i vesken. 


 

I en alder av 24-år ble jeg gravid for første gang. Ni måneder senere poppet en frisk og rask liten gutt ut. Lang og tynn og helt perfekt. Men noe var gale. Ikke med gutten, men med moren. Igjen meldte hodepinen sin ankomst, synet var uklart og jeg tok kontakt med optiker igjen. Der fikk jeg beskjed om at jeg burde vente med å ta en synstest. Enten til 6 mnd etter fødselen, eller til jeg var ferdig å amme. Etter 7 mnd tok jeg igjen kontakt. Jeg tok en syns undersøkelse, og jeg må si jeg ble rimelig overrasket! Nå hadde jeg ikke lengre +0,25 og +0,75. Jeg hadde plutselig 1 og 1,25. Men ikke pluss, det var faktisk endret seg til minus. Og i følge optikeren var det langt fra unormalt. Så da var det bare å investere i nye briller med det samme. Og for en bedring! Plutselig kunne jeg jo se! 

Så i dag får vi se om synet mitt har endret seg igjen i løpet av de månedene jeg gikk gravid med mini snupp. Jeg føler jeg er begynt å myse mye mer, så jeg blir ikke overrasket om noe har skjedd! Og da kan jeg nok en gang investere i nye briller. Har forresten funnet meg noen utrolig kule i nettbutikken extraoptical.no  og det beste av alt er at der er det salg! 



#briller #brillefin #extraoptical #mamma #mammablogg

Jeg lar meg provosere (obs:ekkelt bilde)

I går var det nok en nydelig dag. Lettskyet vær med deilige temperaturer. Dagen ble brukt sammen med verdens beste barselgruppe, og ettermiddagen/kvelden tilbragte Lars-Andreas og jeg sammen med barnas turlag.

Turen denne onsdag ettermiddagen gikk i Rambergsveien. Kveldsmattur med godt oppmøte! Var mange som ville benytte seg av denne fine ettermiddagen.

Turen gikk på en kjempe fin tursti. Trær på begge sider. Til slutt kom vi til en åpning. Der var det benker og en nydelig utsikt. Der stoppet vi! Alle koste seg med litt kveldsmat og masse lek! En kjempe koselig tur for store og små!

Men....! Så over til det som provoserer meg! Langs denne fantastisk flotte turstien var det ikke langt mellom hundebæsjene. Det var mengder! Gang på gang måtte jeg rope til Lars-Andreas "ikke trakk der, der er det en hundebæsj." Hva er problemet til de som har hund, går på tur, men velger å ikke plukke opp hundebæsjen? De ødelegger en fin tursti der barn og voksne går daglig. Og jeg er sikker på, trakker de en hundebæsj selv så kommer det nok noen gloser fra de også! Kan du ikke plukke opp en bæsj etter hunden din så ikke skaff deg hund heller!!! Hundebæsj under sko er noe av det verste som finnes.

Og til dere som faktisk plukker opp hundebæsjen. Klapp på skulderen til dere. Men husk å ta med posen til nærmeste søppel, vist ikke er det lite vits!

Hvem sa det var morgen?

Det er vanskelig å åpne øynene. Rommet er fortsatt mørkt. I sengen ved siden av meg hører jeg en litt missfornøyd ung dame. Hun mener det er morgen! Jeg tar henne opp og gir henne litt pupp. Hun er sulten og spiser godt. Hele tiden sitter jeg med øynene lukket. Det er jo lov å håpe av denne lille også vil sove litt til?

Men neida! Vi må stå opp nå mamma, det er morgen! Jeg legger henne ned i sengen sin igjen. Sov litt til du lille skatt. Rommet er jo fortsatt mørkt. Men nei. På ett blunk er lille snupp over på magen. Hun sutrer og viser tydelig tegn på at det var ikke dette hun ville.

En siste gang prøver jeg å snu henne over på ryggen, smokken i munnen og kosekluten mot kinnet. Men det er ikke håp! Jeg vil stå opp nå mamma! Med en gang! Hadde hun kunne snakke hadde hun nok tydelig gitt beskjed! Stå opp mamma, vi må stå opp!

Klokken er blitt 06:30. Kampen er tapt. 1-0 til Hannah-Emilie. Mamma er trøtt. Sove kan vi gjøre når vi blir gammel! Sånn er det med den saken!

Ha en strålende dag alle sammen!

Oida! Går det bra nå da?

Jeg må le av meg selv! I dag oppdaget jeg noe som jeg egentlig ikke har tenkt over før. Noe som gjerne iriterer andre, men som gjorde at jeg fikk en god latter.

Jeg oppdager det i en samtale med en bekjent i dag. En skriftlig samtale på Facebook. Jeg måtte lese det igjen og igjen og jeg ble egentlig flauere og flauere...

Det jeg oppdaget var nemlig at nesten samtlige setninger jeg hadde skrevet sluttet med DA.... Oida! Hvordan går det nå da? Hva gjorde dere da? Hva sa de da? Hvorfor det da? Og sånn fortsatte det... Da da da da! Morsomt, flaut og rimelig teit på en gang. Og det er nok noe jeg gjør relativt ofte. Er nok blitt en "uvane". Fra nå av skal jeg tenke meg om når jeg skriver med folk. Kanskje det blir bedre da? Hehe!

En råtass på ski!

Lars-Andreas er i vinter blitt en råtass på ski! Han er 5 år og suser nedover bakkene! Mamma kommer hakk i hæl med hjertet i halsen.

Det er gøy å se hvordan han smiler og koser seg. Han er tydelig stolt og man kan se mestringsfølelsen i øynene hans. Jeg har alt bestemt meg for at neste års julegave blir ryggskinne! Sikkerhet først. Han blir nok ikke "mildere" når han står på ski. Ser han for meg den dagen han finner ut han skal hoppe og kjøre uten for løypen. Den dagen tror jeg mor skal holde seg hjemme, vell uvitende om hva som skjer på fjellet!

video:video

Og jeg er ikke tante til dine barn.

Det er ikke ofte jeg deler andre bloggere's blogg innlegg her. Men i dag blir jeg nødt! Bloggen MANNomALT er en blogg jeg faktisk ikke hadde hørt om før, inntil i dag. Bloggen skrives av Eirik. En helt alminnelig ung mann som jobber i barnehage. Og i helgen tok han opp ett kjent "problem" blandt oss barnehageansatte.

Dette er noe jeg ofte har diskutert med venner og familie. Og måten Eirik skriver det på var så utrolig bra! Akkurat slik tenker og føler jeg det også. Jeg har definitivt ikke brukt 3 år av mitt liv på høyskolen for å utdanne med til tante.

Tante var noe jeg ble i en alder av 7. Jeg ble rett og slett bare kastet ut i rollen. Ingen nevnte noe om utdanning da. Jeg var akkurat startet på barneskolen og hadde mer enn nok med å lære og lese og skrive. Heldig vis tok jeg rollen på strak arm og besto med glans! Selv uten utdanning.

For jeg valgte å bruke 3 år av mitt liv på høyskole for å utdanne med som førskolelærer. Jeg jobber i dag som pedagogisk leder og mitt navn er Anne (Eller Anne Cecilie for de som måtte ønske det.) og tante, det er noe jeg er på fritiden min!

Anbefaler alle å lese innlegget til MANNomALT HER! Det er så bra skrevet så heder og ære til denne mannen!

Jeg leser jo bare krim!

Jeg er ikke så veldig god på å sette meg ned å lese en god bok. Det er noe jeg stort sett bare gjør når jeg er på syden ferie. Da kan man ligge strak ut på en solseng (når gubben tar ungene) og bare nyte det.

Min favoritt sjanger må være krim. Jeg kan ikke huske å ha lest noe annet enn krim i voksen alder. En gang i mine yngre dager måtte jeg lese Mio min mio, men det var bare fordi skolen tvang meg til det. Jeg liker også best krim fra mine lokale "helter". Så det har gått mye i Gunnar Stålesen sine varg Veum bøker, og Jørgen Jæger sine bøker om politimester Ole Vik. Begge forfatterene skriver lettleste bøker med mye spenning. Bøker som er vanskelig å legge fra seg. Så krim er tingen for meg!

Men rett før påske kom jeg over en trailer. En ny film som skal komme på kino. Filmen var basert på boken til Jojo Moyes, Et helt halvt år. Og denne traileren fenget meg til de grader. Denne boken måtte jeg lese. Så i påsken lånte jeg denne av ett familiemedlem, og jeg var frelst! For en bok og for en fantastisk og rørende historie! Og det var jo så langt fra krim som man kan komme. Men jeg elsket boken! Hver kveld, etter at ungene var lagt begravde jeg ansiktet i boken. Noen tårer ble felt i ny og ne, og jeg fniste også litt for meg selv til tider. Og det tok ikke lange tiden før boken var lest ut! Jeg fikk definitivt en ny favorittbok!

Når denne boken kommer som film på kino kommer du til å finne meg i kinosalen på en av de første visningene. Jeg klarer knapt vente! Heldig vis kan tiden forkortes litt, for bok nr to i samme serie ligger og venter på meg! Og jeg har store forventninger.

Endelig kjenner vi duften av vår i luften

Ja, som overskriften sier. Endelig kjenner man duften av vår i luften. Gradestokken kryper over 10 tallet og det er deilig å lufte seg. Endelig!

I år synes jeg det tok ekstra lang tid før våren virkelig kom. Men nå kan man gå langs gaten og titte inn i hagene til folk. Og i hagen titter lilla krokuser og hvite snøklokker opp. Det er ett nydelig syn! Trærne har begynt å kle seg med grønne små knopper og snart tar de den grønne sommerkjolen på! Vår er en nydelig årstid! Alt liv som våkner er bare helt fantastisk å oppleve!

Nå er det bare å vente på sommeren! Den nærmer seg litt om litt. Da blir det grilling, Strandliv og bading! Selv om Lars-Andreas alt har tester temperaturen i Hardangerfjorden.

Hvilken årstid er din favoritt?

Hjemmelaget frokost

I helgen laget vi faktisk en del måltid fra bunnen av. Lørdag var det sushi og søndag ble det havremel pannekaker med banan. Noe hele familien satte stor pris på!

Jeg startet med å ta 150 gram havregryn i en bolle og "male" til mel med en stavmikser. Så tilsatte jeg 200 gram mager vaniljekesam, 2 godt modne bananer og 4 egg. Blandet alt sammen med stavmikseren til en litt tykk røre. Så var det bare å steke!

Lars-Andreas elsker jo å være med å lage mat, så han sto for stekingen. Det ble til sammen 12 små pannekaker. Alle ble god og met, både voksne og barn.

Sushi

I dag var det sushi på menyen her i huset! Det er noe vi liker alle sammen. Lars-Andreas spiser Nigiri meg laks. Han elsker å dyppe den i masse soya saus.

Stian og jeg spiser maki ruller. Inni har jeg sushi ris, laks, avokado, mango og agurk. Har ikke turt å prøve meg med noe annet inni, men det blir det nok neste gang! Ble 39 biter når jeg var ferdig. Noe som var mer enn nok!

Herlig lørdagskveld med familie!

Les mer i arkivet » Oktober 2016 » September 2016 » August 2016
Lars-Andreas og mamma

Lars-Andreas og mamma

30, Bergen

Mamma til 2 :) Bloggen handler om storebror og lillesøster, hverdagen vår og hva vi driver med. Kopiering og misbruk av mine bilder vil bli politianmeldt. Vil du ha kontakt med meg så send en mail til annegjenssen@hotmail.com leser denne bloggen NÅ

bloglovin online counter

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits